Et viktig tiltak i barnehage, skole, utdanning, jobb, hjem og fritid for barn, unge og voksne er rutine.
Rutiner er måten vi gjør det vi gjør i løpet av en dag.
Det kan være rutine for kveldsstell, hva slags innhold spisepausen har, hva man gjør på søndager eller små ting som måten man pusser tennene. Det kan være store ting, som hvordan man pleier å ha påskeferie.
De fleste har rutiner på mye i hverdagen. Noen trenger enda mer.
Det er flere årsaker til at rutiner er viktig. Det er viktig for alle mennesker, men for noen i større grad. Rutiner gir oss forutsigbarhet og oversikt. Det øker selvstendighet og kan være bidrag til å mestre hverdagen. Alt dette vil igjen gi mer plass til trygghet, ro og mulighet til å lære.
Mange mennesker med FASD og andre nevroutviklingsvariasjoner har stort behov for rutiner.
Ikke bare vil rutiner i en struktur bidra til oversikt og trygghet. Det vil også være viktig for å komme gjennom dagene hvor rutinene er annerledes eller vanskelig å gjennomføre. Å bryte disse kan være belastende. Med visuell støtte og mye fokus på rutine hver dag kan man også være mer rustet til å takle de dagene som skiller seg ut. Fordi man kan forberede seg. Noen kan også finne trygghet i at man skal inn i den faste rutinen igjen.
Ritualer og rutiner kan ofte komme sammen. Man tenker ofte på ritualer som noe negativt i et nevroutviklingsperspektiv. At det er rigid, låst og tvangsmessig. Hvis man velger å se på rutiner og ritualer sammen kan kanskje ritualer sees på som evne til å tilrettelegge for seg selv?
Det handler om trygghet og forutsigbarhet. Mennesker med forskjellige nevroutviklingsvariasjoner som FASD, ADHD, tourettes,autisme osv har ofte det man kaller en rigid tenkemåte. Det handler om en eksekutiv funksjon som kalles kognitiv fleksibilitet. Evnen til å endre plan, prøve noe annet, finne nye løsninger er ikke slik den er hos de fleste. Da kan ritualer oppstå fordi det kan bidra til mer forutsigbarhet. Valg og muligheter er ikke alltid noe man trenger mer av. Rutiner og ritualer kan gi trygghet og mulighet til å ta i bruk sine evner og kapasitet ved at det gir opplevelse av kontroll og oversikt.
Man kan dra det så langt som å si at rutiner og ritualer er en helt nødvendig tilrettelegging for en del personer. Blant annet fordi det kan minske faren for kognitiv overbelastning.
Det vil måtte baseres på hver enkelt person, hva de finner energikrevende, evnemessige forutsetninger, hva som trigger stress og mange andre faktorer. Som regel kan man være sikker på at det er bedre med for mye i starten av noe nytt. Man kan alltids redusere på tiltak, men å øke kan være utfordrende, spesielt hvis det krever ekstra ressurser i en barnehage, skole eller på en arbeidsplass.
Rutinetips;
- Lag rutiner og ritualer som i stor grad kan overføres til andre situasjoner. Det er ikke alt som er lett å gjennomføre likt hver dag,alle dager i året, særlig ikke hvis rutinen belager seg på stedet man oppholder seg. La heller små hjelpemidler,aktiviteter og overkommelige ting flere steder være det som bærer rutinen. F.eks. er det ikke vanskelig å bringe med seg en fast drikkeflaske, en liten bok, eller en liten leke uansett om man er hjemme,på skole eller på ferie. Det kan være mer utfordrende å være avhengig av et spesielt rom eller møbel.
- La mennesker være en del av rutinen. Mennesker som kan ha fokus på å gjøre ting likt når det gjelder krav,regler, hjelp og støtte.
- Forsøk å ikke ha uoverkommelig mange steg og overganger i rutinen. La det være mulig å gjennomføre på både gode og dårlige dager. Et poeng er at rutiner blir til vaner, og vaner skjer mer på automatikk ergo det krever mindre kognitiv kapasitet.
Rutine ordliste:
- Evnemessige forutsetninger : Evne handler om både medfødte og miljøpåvirkede deler av intellegensen. Evnemessige forutsetninger sier noe om hvilket nivå man kan forvente at en person kan forstå eller mestre.
- Visuelle hjelpemidler : Visuelle hjelpemidler kan være bilder, video, plakater, dagsplaner, eller andre visuelle ting (altså ting man ser) som støtter forståelse og oversikt over noe man skal tolke, forstå og lagre. F.eks ; bilder som bidrar til forståelse i en bruksanvisning.
- Eksekutive funksjoner: De funksjoner i hjernen som er ansvarlig for å planlegge, gjennomføre, vurdere. Også kalt hjernens kaptein eller hjernens dirigent. Les mer på FASDNorge.no
- Kognitiv fleksibilitet: Eksekutiv funksjon som sier noe om evne og mulighet til å endre måte eller finne nye løsninger ved endring i miljøet rundt. F.eks løse oppgaver på ny måter,overgangssituasjoner, be om hjelp når man står fast.
- Kognitiv overbelastning: Hjernen er overbelastet av f.eks. krav, sansestimuli, kognitivt krevende oppgaver, oppgaver og gjøremål. Fører til funksjonsfall. Kan gjenkjennes som angst, aggresjon, klumsethet, manglende motivasjon,depresjon og mye annet.