Vil du bli medlem?

HVA ER FASD?

«Fetal Alcohol Spectrum Disorders" (FASD) er en internasjonal samlebetegnelse for et vidt spekter vansker som kan oppstå hos barnet ved eksponering for alkohol i svangerskapet. Oversatt er det ´Føtalt alkohol spektrum forstyrrelse´. I Norge bruker man gjerne betegnelsen «FASD-paraplyen». Siden alkohol er et teratogen som kan skade utviklingen på forskjellige måter og i varierende grad i forskjellige faser av svangerskapet vil man rett og slett kunne ha uflaks om man har en noe løsere holdning til alkohol enn totalavhold. Men ikke alle som blir eksponert for alkohol i svangerskapet får FASD. 

 

Det er vanskelig å peke på ett sett håndfaste symptomer på FASD da alkohol i svangerskapet vil skade fosterets utvikling og vekst forskjellig

basert på tidspunkt alkoholen ble konsumert,mengde, genetikk og sensibilitet. I tillegg vil det kunne være i kombinasjon med medisiner, andre miljøpåvirkninger, rus eller liknende. Alkoholen kan ikke sies å være årsak alene. 

 

Hjernen utvikles hele svangerskapet, så det er de nevrologiske vanskene som er gjennomgående hos alle som har FASD.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Enkelte vansker som ofte er til stede og som kobles til skader på sentralnervesystemet er:
- Eksekutive funksjoner
- Kognitive vansker
- Reguleringsvansker (mat, emosjoner, søvn osv)
- Sosiale vansker
- Lærevansker
- Adaptive ferdigheter
- Sensoriske vansker

 

Kort oppsummert kan man si at mange har utfordringer med årsak - virkning, dårlig arbeidsminne og de har ofte et bedre talespråk enn språkforståelse. Vansker med konsentrasjon, utagering og impulskontroll,motorisk uro. De har ofte varierende funksjon i forhold til de forskjellige utviklingsområdene. Vanskene kan også variere fra dag til dag og time til time. Det er derfor utfordrende å vite hvor høye forventninger en skal møte barnet med.

 

FASD gir livslange utfordringer som kan omfatte både det fysiske, atferdsmessige, kognitive og psykiske.

 

DIAGNOSE

Utredningen i Norge er basert på en firetalls diagnostisk kode  utviklet av «University of Washington, FAS

diagnostic and prevention network». (University of Washington, 1999) Den har blitt modifisert noe i løpet av årene, men første versjon kom i 1997 og har i stor grad likt innhold i dag. "Regional kompetansetjeneste for medfødt russkader" (RK-MR) som er ledende på medfødte russkader i Norge bruker den som en del av sin prosedyre for utredning.

De fire kodene som skal vurderes er:

 

• Vekstavvik
• Ansiktstrekk
• Hjerneaffeksjon
• Alkoholeksponering

 

De fire kriteriene vurderes deretter etter grad 1-4 i samarbeid mellom et

tverrfaglig team bestående av feks. lege, nevropsykolog, psykolog.

Man vil da sitte igjen med 256 ulike kodesammensetninger hvor noen av

vil være resultater som er synonymt med FASD. Under "FASD-paraplyen"

finner man gruppene av kodesammensetningene som er mest vanlig å omtale

som deler av spekteret. I Norge er det bare Føtalt alkohol syndrom (FAS)

som er en medisinsk diagnose. De andre tre er ikke medisinske diagnoser,

men andre sammensetninger av vansker forbundet med alkoholeksponering i

svangerskapet.

 

For å gi et eksempel; et barn uten tegn til skader i sentralnervesystemet, uten veksthemning, og som ikke har noen av ansiktstrekkene forbundet med Fetal Alcohol Syndrom (FAS) og ikke har vært utsatt for alkohol vil score 1111. Altså ingen tegn på FASD. Et barn som scorer 4444 har de mest alvorlige gradene av alle kriteriene og ville havnet i kategorien FAS, som er den mest alvorlige formen for FASD.  FAS er en diagnose som innebærer veksthemning-vekt, høyde, hodeomkrets ved fødsel eller senere vekstavvik, skader på sentralnervesystemet-Hjerneaffeksjon i form av strukturelle skader eller nevrologiske og karakteristiske ansiktstrekk- lite lepperødt på overleppe, glatt leppefure og korte øyespalter grunnet alkoholeksponering.

 

 

 

Konfabulering er vanlig hos mennesker med FASD. Det blir ofte oppfattet som løgn og manipulasjon, men er en strategi hvor man fyller inn minner og kunnskap man ikke har.

 

For å lyve må man ha gode eksekutive funksjoner. En ordentlig løgn innebærer evne til : planlegging og organisering, arbeidsminne og å kunne tenke raskt, som er det motsatte av lav prosesseringshastighet.

 

Hjernen vår konfabulerer for å fylle hull i hukommelsen vår. Når vi husker en hendelse bruker hukommelsen vår både kognitivt og sensorisk. Det er alltid aspekter man ikke husker, disse hullene fyller vi ved å konfabulere. Ingen gjør dette bevisst.

Dette er gjerne hovedårsaken til det man tolker som løgn hos individer med FASD. Fordi de har vansker med hukommelsen.

 

Ofte blir man som mottaker av det man tolker som løgn provosert og uregulert som impulsiv reaksjon. Da er det naturlig om vi er raske til å forsøke å presse sannheten ut av den vi tror lyver, vi forsøker å få raske svar og legger press på deres kognitive kapasitet, dette kan gjøre at vi bidrar til mer konfabulering.

 

Andre årsaker til at mennesker med FASD kan konfabulere er:

• Vansker med verbal prosessering
• Vansker med å skille fantasi fra virkelighet

 

Noen ganger kan de glemme detaljer, andre ganger er det ubevisste historier. Enda et lag i problemet med konfabulering er mennesker med FASD sin varierende funksjon. For mange kan det oppleves som de forstår og kan noe den ene dagen, for så å ha glemt det den neste. Det som fungerte i går, fungerer ikke i dag.

 

Konfabulere på grunn av behovet for tilknytning

Noen ganger kan også konfabuleringen handle om ubevisst eller bevisst å snakke opp sine egne prestasjoner, det kan handle om å bli sett, akseptert og å passe inn.

 

Støtte man kan tilby for å redusere/forebygge konfabulering:

• Gi tid til å tenke
• Vente med å stille spørsmål til man vet at personen er oppmerksom på samtalen
• Bruke få ord og/eller tilby visuell støtte
• Sørg for å ta samtalen når personen er innenfor sitt toleransevindu.

 

 

 

 

 

 

• https://sshf.no/seksjon/medfødterusskader/Documents/Prosedyre%20utredning%20FASD%20revidert%202021%20(002)%20(003).pdf

• Essential FASD Supports: Understanding and Supporting People with Fetal Alcohol Spectrum Disorders

  Nate Sheets

• https://depts.washington.edu/fasdpn/htmls/4-digit-code.htm
• https://depts.washington.edu/fasdpn/pdfs/guide04.pdf
• Streissguth, A. (1997). Fetal alcohol syndrome - A guide for Families and communities. 
• https://issuu.com/wera2010/docs/95734_fasd_magasin_2020
• Udnes, Anne-Grethe «Den interaktive hjernen hos barn og unge-forståelse og tiltak ved nevroutviklingsforstyrrelser og nevropsykiatriske tilstander» Gyldendal 2018
• Mary J O'Connor 1, B. S., Shannon Whaley, Pegeen Cronin, Brent Gunderson, John Graham. (2002). Psychiatric illness in a clinical sample of children with prenatal alcohol exposure.   Retrieved from https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/12492268/