"Sykehuset bemerket etter fødsel

at barnet mitt var lite,

men ingen sa noe mer.

Jeg var tidlig ærlig om min livsførsel

og mitt forhold til alkohol/rus,

men ingen sa noe til meg. Kan det være vanskelig for helsepersonell og spør meg direkte, fordi jeg er biologisk mor?

I frykt for å såre meg?"

 

 

 

"Jeg kunne ønske det var en felles

forståelse i samfunnet for at

ingen mengde alkohol er trygt. 

Å få barn med FASD kan gjelde alle

typer mennesker.   

Det kan være hvem som helst

som ikke visste at hun var gravid. "

 

"Hvis man ikke har et trent øye, så ville ingen sett på mitt barn og tenkt at hen har en hjerneskade. Hen møtes med forventninger hen ikke kan innfri. Jeg har kommet til det at jeg bare sier at hen har en hjerneskade for FASD høres ut som om noe jeg har funnet opp».

 

Det eksisterer lite tall i Norge på barn med FASD. Det finnes tall fra USA, Sør-Afrika, Canada m.m.

Når man skal se på prevalens av diagnosen kan det være en pekepinn å se til andre land, men man skal ha i bakhodet at tallene vil variere stort. Kulturelle forskjeller når det gjelder alkohol, sosiokulturelle faktorer, religion og liknende vil ha betydning for forekomst.

 

I Norge er det mer vanlig enn uvanlig at kvinner i fruktbar alder drikker alkohol jevnlig. Alkohol er lovlig for alle over 18år, og en del av livet til de fleste i større eller mindre grad.

Men alkohol er også et teratogen. Teratogen er en miljømessig eller genetisk faktor som kan skade fosterets utvikling. Og på tross av at det er lovlig, og heller ikke definert som veldig farlig i motsetning til mange andre stoffer så er alkohol det som er mest skadelig av alle rusmidler for et foster. Teratogener vil kunne påvirke fosteret forskjellige i forskjellige utviklingsfaser av utviklingen. Les mer på "Hva er FASD?"

 

«Alcohol use before and during pregnancy: a population-based study»(Alvik A, 2006) er en norsk studie som gav oss innblikk som kan si noe om mulighetene for at barn i Norge blir utsatt for alkohol i svangerskapet. Spørreundersøkelsen ble gjort på ordinær ultralyd i uke 18-20 av svangerskapet hos kvinner i Oslo. 1749 kvinner gjennomførte den, og av de var det 89% som oppgav at de konsumerte alkohol før de visste de var gravide. 23% oppgav at de hadde drukket alkohol etter svangerskapsuke 12. Tidligere studier har vist at såkalte «fyllekuler» kan gi stor risiko for skader hos foster og 25% oppgav at de hadde hatt episoder med dette i svangerskapsuke 0-6. Disse tallene kan være en indikasjon på hvor mange barn som blir utsatt for alkohol i svangerskapet og da har mulighet til å bli påført skader av alkoholen. Det kan også minne oss på noe som kan bidra til redusering av skam. 89% konsumerte alkohol før de visste de var gravide.

 

I rapporten fra en ekspertgruppe om alkohol og graviditet (helsedirektoratet, 2005) kommer det frem at prevalensen av FAS internasjonalt den gang ble vurdert til å ligge på omtrent 0,5 og 2 per 1000 levende fødte, og hvis man også tar med de andre variasjonene av skader som faller under FASD-paraplyen mener de den kan være minimum 3 ganger så høy. Stortingsmelding 30 (omsorgsdepartementet, 2011-2012) snakker om prevalens på 60-100 barn født hvert år med FAS i Norge, og at det kan være ti ganger så mange med mildere eller vagere vansker. Hvis man tar en kjapp beregning med disse tallene kan det være 1080-2160 barn(0-18år) med det som muligens kan kategoriseres som FAS i Norge til enhver tid. Og muligens ti ganger så mange som er på en del av FASD-spekteret. Det finnes ingen eksakte tall, men det er lite tvil om at dette gjelder en ganske stor del av befolkningen.

 

FASD er forbundet med mye skam, men som dette viser, så er det mange årsaker til at noen konsumerer alkohol i svangerskapet. Det er mange etiske vurderinger å gjøre seg i arbeidet med disse vanskene. Vår holdning er at barna ikke skal være skadelidende av samfunnets stigma, på topp av sine vansker. Mødre skal heller ikke være skadelidende i form av å ikke våge å søke hjelpen de er behov for om det gjelder seg selv eller barnet sitt. Mer informasjon om alkoholskader og årsaker til alkoholkonsumering i svangerskapet vil kunne bidra til å gi økt forståelse og aksept. 

Et barn med alkoholskade er ikke et bevis på en dårlig mor, en ressurssvak mor eller en mor som ønsker å skade barnet sitt. Sett i sammenheng med tallene man har på antall fruktbare kvinner som drikker alkohol, hvor mange graviditeter som er planlagt og hvor mange som oppdager graviditeten lengre ut i svangerskapsforløpet vil man kunne tenke at det kunne skjedd hvem som helst. Hvem som helst som tar seg noen glass vin til lørdagsmiddagen, eller en fest innimellom.

I tillegg kan man ikke ta riktige avgjørelser basert på et grunnlag med manglende kunnskap. På tross av at totalavhold har vært rådet i mange år er det fortsatt myter og holdninger rundt både i samfunnet generelt og hos fastleger eller liknende som bærer preg av at "et glass her og der" ikke gjør skade. Vi mangler fortsatt mye på å vite sikkert. Siden alkohol er et teratogen som kan skade utviklingen på forskjellige måter og i varierende grad i forskjellige faser vil man rett og slett kunne ha uflaks om man har en noe løsere holdning til alkohol enn totalavhold. Det er derfor en uhyre viktig holdning og informasjonsspredning om totalavhold som må til.

En siste ting som er viktig å være obs på er at avhengighet er en sykdom. At man har en sykdom er ikke synonymt med å ønske å skade noen. En holdningsendring og nedbryting av stigmaet rundt alkoholrealterte fosterskader vil kanskje kunne gjøre det noe mer overkommelig å søke og motta hjelp for sin avhengighet. 

 

 

 

     

     

    «Fetal Alcohol Spectrum Disorders" (FASD) er en internasjonal samlebetegnelse

    for et vidt spekter vansker som kan oppstå hos barnet ved eksponering for alkohol i svangerskapet. Oversatt er det ´Føtalt alkohol spektrumforstyrrelse´

    Vi har lengtet lenge etter økt kunnskap om FASD i samfunnet, økt kunnskap i møte med barnehage, skole, helsesektor, utdanning, hverdagen generelt og på alle andre arenaer og i alle aspekter av livet.

     

    Vår visjon er at alle skal vite, forstå og bidra mer til et samfunn som

    kan favne og tilrettelegge i samarbeid med mennesker med FASD.

     

    Det vil derfor være av betydning at man drar inn elementer som ikke bare omhandler FASD, men kunnskap om avhengighet, psykisk helse, marginalisering, utenforskap, nevromangfold, traumer, sanseintegrasjon, utdanning, tilrettelegging,  familie og mange andre temaer som vil påvirkes i et livsperspektiv.

     

    Tanken er at mer kunnskap vil bidra til å redusere stigma og et samfunn som i seg selv kan være forebyggende både for inntak av alkohol i svangerskap, forebygging av sekundærvansker og bidra til muligheter.

    Vi ønsker å drive informasjonsarbeid og likemannsarbeid, både for og sammen med familier, mennesker med FASD og pårørende. I tillegg ønsker vi å dele vår erfaring og være en stemme for en gruppe i samfunnet som til nå har fått lite fokus.

     

    Fokuset vårt vil i stor grad være på å dele kunnskap som kan gi forståelse for kompleksiteten, og en mer helhetlig tenkning med fokus på å forebygge sekundærvansker. Visjonen er at alle skal vite, forstå og bidra mer til et samfunn som kan favne og tilrettelegge for mennesker med FASD.